Fra Cotopaxi til Lake City, CO

12.08.09
Igjen har den samme mann hatt trøbbel ved sengetid. Han hadde store problemer med å finne dyna som han lå på... Kona ble hivd ut av seng i vilt sinne, men hun bevarte roen. Det var ikke første gang. "Faen" kom igjen på banen og dyna kom over han med konas hjelp. Dermed sloknet hovedpersonen. Vi er blitt så vant til denne kvelds seansen.
Morgenstund har gull i munn og det stemmer når man vokner tidlig ved Arkansas River.
Herlig sus fra elven, vi småprater og pakker.
Kaffe på KOA Cotopaxi før vi reiste til Salida og spiste frokst - deilig amerikansk - på "The Eatery". Her var det skilt med "Welcome bikers".
Vi reiset opp i høyden langs vei nr. 50 opp til 3450 meter. MonarchPass.
Veien var igjen som laget for mc kjøring, seige flotte svinger, maaaange andre mc kjørere i ormådet. Høye fjell omringer oss, ørner ses av og til. Vi ser vidt utover - ingen trange daler - alt er åpent milevidt. Flotte rancher - spreke hester på beiter, nye og gamle traktorer. Artige barer og spisesteder i western stil.
Vi fulgte vei 149 til Lake City, kun glede å kjøre, varmt og godt, tørre veier, flott natur.
Lake City viste seg å være en riktig cowboylandsby. Pickup`r med horn i grillen, brølende motorer, sjåfører med cowboyhatter, olabokser og rutete skjorter. De holdt til på en bar like ved oss, derfra kom det levende musikk, ocuntry, blues og reagge. Vi gikk ikke dit for vi satt foran våre deilig hytter og nøt vår øl etc. Hyttene lå side ved side langs den eneste gata i byen, med plastikkblomster i krukkene og 17. mai vindmøller som pynt. Deilige stoler på verandaen, dagens skrøner og latter, latter, latter. 30 grader og mild vind. Stjernehimmelen var igjen unik, såpass at det ble forhåndsvarslet på radio! Vi bodde 2300 moh. Vi sovnet i store senger til lyden fra baren med blues.

Nevnes må også at vår GPS ikke er helt pålitelig. Vi havnet i en barnehage med 7 brølende Harleyer. Ingen ble skremt!